Trender for Public Affairs i 2026

Vi nærmer oss slutten av 2025, og Public Affairs-bransjen – som alle andre – ser mot et nytt år. Basert på våre løpende samtaler med Public Affairs-fagfolk i Norden og Europa, samt vårt daglige arbeid med organisasjoner som navigerer politisk kompleksitet, ser vi noen trender vi forventer vil bli enda tydeligere i 2026.

Public Affairs som risikovurderer

Politikken beveger seg raskere – og blir stadig vanskeligere å forutsi. Skiftende geopolitiske allianser, fragmenterte politiske systemer og debatter som utspeiler seg parallelt i lukkede digitale bobler, skaper økende usikkerhet for organisasjoner av alle slag: Bedrifter, interesseorganisasjoner og ideelle organisasjoner alike.

Den politiske debatten føles ikke lenger som én felles samtale. I stedet utspeiler den seg på tvers av flere arenaer samtidig – nasjonalt, regionalt og internasjonalt.

For organisasjoner nærer denne fragmenteringen bekymring. Ny lovgivning, regulatoriske endringer eller politiske utviklinger hjemme eller i utlandet kan plutselig endre spillebrettet og skape uventede utfordringer for forretningsmodeller, strategier eller kjernemål.

Resultatet er at Public Affairs får økt strategisk tyngde. Ledelse og styre er i stadig større grad bevisste på at politiske og geopolitiske risikoer må identifiseres tidlig og vurderes proaktivt. I mange organisasjoner er Public Affairs derfor i ferd med å bli den naturlige eieren av politisk og regulatorisk risiko.

På styre- og ledelsesnivå er det en voksende forståelse for at Public Affairs ikke er et «nice to have». I noen tilfeller anses det nå som like kritisk – eller enda mer kritisk – enn tradisjonell PR eller kommunikasjon når det gjelder å ivareta langsiktige forretningsinteresser.

Public Affairs som disiplin eller kompetanse

Ved første øyekast burde dette skiftet være gode nyheter for Public Affairs-team. Og i noen organisasjoner er det det.

Men økt viktighet fører ikke automatisk til sterkere mandater, dedikerte team eller større budsjetter. På tvers av vår kundebase og vårt nettverk ser vi ofte det motsatte: I stedet for å bygge selvstendige Public Affairs-funksjoner, plasserer organisasjoner PA-ansvar på eksisterende PR-, kommunikasjons- eller markedsføringsteam. Dette forteller oss at Public Affairs fortsatt ikke oppfattes som en etablert disiplin på linje med markedsføring eller PR. Alt for ofte behandles det som en kompetanse man bare kan plukke opp underveis.

Økt rapportering og måling

Ettersom Public Affairs klatrer høyere opp på den strategiske agendaen, endres forventningene. Synlighet medfører gransking – og med det, økte krav til dokumentasjon, rapportering og målbare resultater.

Vi ser dette utspeile seg på to nivåer.

For det første medfører ledelsens oppmerksomhet et krav om måltall og dokumentasjon. Mange Public Affairs-team støtter seg fortsatt på anekdotisk rapportering eller enkle aktivitetstellinger: Avholdte møter, kontaktede interessenter, delte posisjoner. Men når budsjetter skal diskuteres, holder det sjelden.

For å konkurrere om ressurser med markedsføring, compliance eller andre bedriftsfunksjoner, må Public Affairs bevise sin innvirkning. Det betyr å kunne dokumentere hvordan PA-innsatsen har:

• påvirket lovgivning
• formet regulatoriske utfall
• redusert politiske eller regulatoriske risikoer som ellers ville hatt reelle økonomiske eller strategiske konsekvenser

Dette krever mer systematisk datainnsamling, tydeligere KPI-er og sterkere rapporteringsstrukturer enn mange team har i dag.

For det andre formaliseres Public Affairs’ rolle som risikovurderer i stadig større grad. Politiske risikovurderinger leveres nå jevnlig og mater ofte direkte inn i rapportering til toppledelse og styre.

Med blikket mot 2026 forventer vi at Public Affairs-fagfolk vil bli bedt om fremtidsrettede vurderinger: Prediktiv etterretning, scenarioplanlegging og prioriterte risikooversikter – både på kort og lang sikt. I mange organisasjoner inkluderer dette også utvikling av politiske krisescenarioer og beredskapsplaner.

I kjernen forventes Public Affairs i stadig større grad å besvare to enkle, men krevende spørsmål: Hvilke risikoer står vi overfor? Og hva gjør vi med dem?

KI som integrert verktøy i Public Affairs

Som de fleste yrker har Public Affairs sett en voksende bruk av KI gjennom 2025. Så langt er de vanligste anvendelsene praktiske: Utarbeide tekster, oppsummere dokumenter eller støtte research. Bruk av KI for dypere analyse eller strategisk beslutningstaking er fortsatt begrenset.

Likevel endrer KI allerede hverdagen innen Public Affairs – særlig når det gjelder politisk monitorering. Flere kilder kan følges, innsikt leveres raskere, og oversikter er lettere å fordøye. For en disiplin som er avhengig av å behandle store mengder informasjon, er dette et meningsfylt steg fremover.

Samtidig er det i ferd med å vokse frem en mer nøktern forståelse. KI kan spare tid. Det kan utvide informasjonsdekningen. Det kan avdekke mønstre raskt. Men innsikt alene skaper ikke verdi.

Verdi skapes når innsikt fører til beslutninger og handling. KI fungerer derfor best når det er innebygd i arbeidsflyter, rapporteringsstrukturer og beslutningsprosesser – ikke når det opererer som et frittstende verktøy.

Hos Ulobby ser vi at forventningene til både kvantitet og kvalitet på Public Affairs-leveranser fortsetter å stige inn i 2026. Vi hilser også den voksende erkjennelsen velkommen om at KI ikke er en universalløsning, men et verktøy som må kombineres med menneskelig dømmekraft, politisk forståelse og strategisk klarhet.

Ser vi fremover, vil 2026 sannsynligvis handle mindre om å eksperimentere med KI – og mer om å integrere det skikkelig i det daglige Public Affairs-arbeidet.

Public Affairs i 2026

2026 tegner til å bli nok et interessant år for Public Affairs.

Disiplinen beveger seg i en mer proaktiv retning. Politisk og geopolitisk usikkerhet betyr at organisasjoner ikke lenger har råd til å reagere for sent. Risikoer må identifiseres tidligere, vurderes mer systematisk og kommuniseres tydeligere til beslutningstakere.

Samtidig forventes Public Affairs-fagfolk å omsette politisk etterretning til handling: Stakeholderengasjement, politiske aktiviteter og sammenhengende Public Affairs-strategier. Dette krever erfaring, dømmekraft og tett samarbeid på tvers av team og funksjoner.

Samlet sett øker forventningene. Public Affairs-fagfolk blir i stadig større grad bedt om å være analytikere, risikovurderere, strateger og rådgivere – ofte alt på én gang.

I året som kommer må disiplinen fortsette å bevise sin verdi. Ikke som en tilleggsaktivitet som kan legges til andre roller, men som en strategisk funksjon i seg selv.

Politikken har sjelden vært så kompleks – eller så konsekvensrik – som den er i dag. Og selv i krisetider er ingenting garantert for Public Affairs. Å sikre disiplinens plass, mandat og innvirkning forblir derfor en sentral utfordring inn i 2026.